En liten del av verden

WWW.SUZANNE.BLOGG.NO

WWW.SUZANNE.BLOGG.NO

WWW.SUZANNE.BLOGG.NO

WWW.SUZANNE.BLOGG.NO

WWW.SUZANNE.BLOGG.NO

Vi kan ikkje eiga kvarandre.
Tusen dikt har fortalt oss at vi ikkje kan eiga kvarandre,
men vi kan låna kvarandre og gløyme levere tilbake

Nyttårsaften

Nå er 2009 lagt bak oss, året er lagt i skuffen på hyllen med resten av de tidligere årene i vårt liv. Jeg har nå 18 skuffer. 18 år med gode minner, vonde minner og morsomme minner. Noen man vil ta vare på for alltid, og noen man helst vil ligge i resteskuffen i garasjen.

Og ettersom 2010 har åpnet døren for oss,  ser mange på  dette som sin sjanse til å endre seg. Til å lage nyttårsforsetter. Jeg skjønner ikke helt greien. “I år skal jeg bli et bedre menneske, jeg skal slanke meg, og jeg skal rydde masse, lese masse på skolen og få gode karakterer.” I år skal vi greie det, i år skal vi bli supermann/kvinne alle sammen! Hvorfor akkurat i år? Hvorfor begynner det akkurat 1.januar? Burde det ikke begynt med en gang du innså at det var noe du ville endre på? Eller burde det ikke vært bra fra starten av? Jeg må innrømme at jeg har liten tro på at vi ser alle nyttårsforsettene i full sving om en måned, når hysteriet om “et nytt år!!” har lagt seg, og folk innser at hverdagen er jo egentlig fortsatt den samme. Vi forandret oss ikke den kvelden når klokken slo tolv, vi alle var beruset og klemte hverandre med fyrverkeri foran oss. Men det er sant det som sies; vi har et nytt år foran oss.

Når dette året er omme, har jeg hatt russetid, jeg har blitt ferdig med vgs og jeg enten studerer eller jobber fulltid. I år vil min verden som jeg kjenner den, bli snudd på hodet. Jeg må fint vinke farvel til det trygge med å bare gå på skolen hver dag,  og bestemme meg for hva jeg vil. Jeg kjenner at jeg både gruer og gleder meg.

Meg selv på aketur

Fy søren så utrolig mye snø det er ute nå! Dette må være første gang på mange år at det har vært snø i over en uke i Bergen, uten noe regn som ødelegger. Det er så utrolig koselig å gå ute i snøen, ake, og så komme inn for å varme seg med varme tøfler og en kopp kakao. På fredag, etter en forhåpentligvis herlig feiring av nyttårsaften kvelden før, tar jeg og kjæresten turen opp til Hemsedal. Da blir det slalom, langrenn og masse kos foran tven om kvelden, etter en lang dag ute i masse snø og minusgrader. Jeg gleder meg!

“Følg min blogg med bloglovin“

Pepperkakehuset mitt : )

Igår var en fin dag. Først var det julesang fra musikklinjen på naboskolen vår, før jeg og en gjeng venner gikk på kino og så Avatar(som forøvrig var f a n t a s t i s k.) Og da vi kom ut av kinosalen og skulle for å kjøpe julebrus og få julestemning begynte det å SNØ! Her i Bergen har det ikke kommet noe snø enda, og plutselig begynte det å lave ned. Det er nå helt crazy mye snø ute, og det fortsetter bare å bli enda mer. Koselig! Endelig slår juleroen seg. Den store prøven på mandag bekymrer meg ikke, pakkene på gulvet smiler til meg og jeg gleder meg til å dele dem ut. Julestjernen lyser opp rommet og gir alt en fin stemning. Julemusikken skaper stemning, og da jeg hørte på “Driving home for Christmas” når jeg kjørte  bilen hjem fra butikken fikk jeg julestemning, til tross for at turen bare varte noen minutter. Det er jul dere!

Lillesøsteren min og jeg lagde snømann isted : )

Øyvind Ganesh i et foto-intervju jeg gjorde i forbindelse med skole..

For tiden føles det som at jeg har spist desserten først, og nå sitter og tygger meg ihjel på en seig middag. Det andre året på media var helt herlig, veldig få allmenn fag, ingen realfag og masse media. Vi hadde ofte fri, og ikke uutholdelige lange dager. Det tredje året på media, nå, har vi ekstremt med allmenn fag, vi har store mediaoppgaver til tross for mye færre timer, og vi har lange uker og dager. Vi teller minutter til vi kan gå til bussen og halvsove hele veien hjem. Jeg gleder meg så utrolig mye til russetid – og til den dagen vi sier “god sommer”. Den dagen vi klemmer hverandre farvel, den dagen er den første dagen i resten av vårt liv. Da er vi fri! Vi kan jobbe, reise, eller vi kan studere noe som faktisk fører til en utdannelse. Aldri igjen skal jeg sitte i en mattetime, og aldri igjen skal jeg skrive en rapport i naturfag. Ikkje skal eg skrive ei nynorskanalyse igjen heller. Den første dagen i resten av vårt liv – kan du skynde deg litt?

Bergen sentrum på kvelden..

Lege, forfatter, advokat, historiker, kassadame, politi, politiker.. Det finnes så utrolig mange yrker. Og om bare noen få måneder skal jeg søke på en av en million forskjellige studieretninger, jeg skal studere og jeg skal bli noe. Noen. Jeg skal ha en jobb, og en tittel. Problemet er bare: Hva i all verden skal jeg bli?

Jeg har hatt lyst til mye. Da jeg var rundt ni, ville jeg bare bli hestepasser og være med hester hele dagen. Da jeg ble en smule eldre skjønte jeg raskt at det ikke helt var veien å gå, og tankene gikk videre på mye annet. Jurist, fotograf, journalist og engelsk, norsk og samfunnsfagslærer på vgs har vært noen av tingene de siste årene. Men hvordan i all verden kan vi vite hva vi passer som, hva vi ikke går lei av – og hva yrkene egentlig går ut på? Er det jobbmarked for dem? Er det hardt? Må vi jobbe mye? Det er tusenvis av spørsmål man ikke får svar på før man er kastet ut i havet og må svømme seg i land med noenlunde sikkerhet i behold. Vi kan jo egentlig aldri vite at det vi studerer nå, er noe vi vil jobbe med i 50 år til. 50 år. Det er mye det. Og så forventes det at vi i en alder av 18 år skal være sikker på noe av dette her?

Jeg tror jeg bare vinner i lotto og reiser verden rundt. Da slipper jeg å tenke på det.

Nå som vi kan se langt etter dette, er det kanskje på tide å glede seg til..

..dette! Varm kakao, ski, og varme boller ventende inne.. I tillegg kan vi pynte oss med..

..nisseluer! Og vente på at det er lov å spise julesnop og drikke julebrus og..

..pynte juletre! Til tross for at det er litt over en måned igjen, er det i alle fall noe å se fram til : )

Pictures of you, pictures of me
Hung upon your wall for the world to see
Pictures of you, pictures of me
Remind us all of what we used to be..